Det var en mørk og stormfull aften... Natt til 4. februar i 1999 begynte endelig noe å skje. 5 dager på overtid, så tålmodigheten var i ferd med å bli oppbrukt. Svoger Kristian ble tilkalt like over midnatt, for hjemme lå to vordende brødre og sov. Ca. 02.30 ble jeg registrert i mottaket på dengang Innherred sykehus. Jordmor kunne da fortelle at det var "Falsk alarm! Her er ingen fødsel på gang!" Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg, som hadde født to barn før, visste da når det var på tide å ankomme sykehuset! Det var nesten samme beskjeden jeg fikk da jeg skulle få Christoffer ti år tidligere. Dengang gikk jeg så lenge og ventet hjemme, at det ble sykebil med blålys fra Fauske til Bodø. Han ble ikke født i sykebilen, men jeg trodde han skulle fyke ut da ambulansen måtte bråbremse i et lyskryss ved Mørkved. Hadde jeg ikke vært reima fast til båra den gangen, hadde det nok gått riktig ille. Christoffer ble født 50 minutter senere på Nordland Sentralsykehus.
Men altså, falsk alarm i følge jordmor. Pga det trasige været, ledig kapasitet og min påståelighet om at det nærmet seg, ble vi innlosjert på et såkalt venterom. Jeg husker ei seng og en brun stressless. Den kommende far inntok senga, mens jeg satte meg i stolen. Det viste seg at hvis jeg lå, stoppet riene, og det var jeg jo ikke interessert i! Far sovnet, mens jeg satt standhaftig i stolen og telte minutter. Jeg skulle vise den erfarne jordmora at jeg hadde rett!
Klokka var nærmere 6 da jeg vekket Lars og ba ham om å hente jordmora. Hun skulle undersøke meg, men først skulle jeg få et klyster. Jeg sa at det trodde jeg ikke det var tid til nå. Jeg kunne nesten ane at hun himlet med øynene, men OK, undersøkelse først. Hun greide ikke å skjule overfor meg at hun ble overrasket. Klyster ble ikke nevnt mer!
Min store gave ble født kl. 06.47, 3770 gram og 51 cm. Jeg var sikker på at det var en ny sønn, men da jeg løfta vekk navlestrengen som lå der hemmeligheten var, så jeg at vi hadde fått ei jente! En usedvanlig super start på en vintermorgen!
I løpet av disse 12 årene har vi hatt mye glede, varme og kjærlighet når det gjelder Hanna. 2 1/2 år gammel satte hun grøtkjelen på plata, slo på komfyren, helte i 1 liter skummet melk, klippet opp posen med risengrøt, hadde risen i kjelen og fant fram røresleiva! Dette gjorde hun mens jeg var en snartur på badet. Det ble risengrøt til kvelds den gangen! Hun har ved utallige anledninger vist at hun har vært moden for alderen. Omtenksom, klok, reflektert, kjapp i hodet, handlingsrettet. Tror dette er en ung dame som kommer seg godt fram i verden! :)
Gratulerer med dagen, kjære Hanna! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar