
Jeg tenker på husarbeid. Ja, noe så kjedelig som det. Æsj. Hvis en gang i uka er såkalt normalt, er jeg temmelig unormal. For nå vet jeg ikke hvor lenge det er siden jeg brukte støvklut og mopp. Det er flere uker siden. Men i dag måtte både moppen og jeg til pers. Mamma ba meg med på dagstur til hytta, men jeg takka pent nei. Vask før fornøyelser. Det endte med at mamma kom hit og hjalp meg istedet! En god deal!
Mamma er adskillig mer effektiv med bøtte og klut enn meg. Hun rydda og vaska to rom, mens jeg rakk å vaske bare badet. Bruker laaaaang tid. Er så kjedelig. Kroppen forflytter seg som hos en reumatisk pasient i 20 minus. Maskineriet smøres med tykk, seig olje. Det føles akkurat sånn! Jeg klarer bare ikke å få opp farten. Om jeg vil aldri så mye. For dette er jo så kjedelig at jeg burde ha kommet meg ut av situasjonen fortere enn fort. Men neida. Det hjelper ikke, åkke som.
I morgen meldes fint vær, så da er det hagen som får glede av min tilstedeværelse. Der trives jeg adskillig bedre! Ugras må lugges, dammen må shines litt opp.
1 kommentar:
Ha-ha! Du lurte meg godt med den overskrifta! Var vel det som var meningen også, tenker jeg! Godt med spreke mødre! Anne Mari :)
Legg inn en kommentar