Ja, nå er det snart en måned siden jeg skrev sist, og mye har skjedd siden da!
Sydenturen ble vel som forventet - godt med sol og varme, mat. Men lite trim, siden isjiassmertene ikke tillot særlig mye gåing. Ble mye drosje. Men vi visste om det, både Hanna, Lars og jeg. Med smertestillende tabletter gikk det sånn høvelig bra.
Vi kom hjem onsdag før skjærtorsdag, og dagen etter pakka vi og dro til Orsand. Sola ble med oss over Atlanteren, så vi var heldige og fikk finvær alle påskedagene. Ble ikke mye gåing da heller, men kortspill og bålkos ilag med campingnaboer er ikke å fornekte!
Så kom hverdagen igjen, og tida for operasjon nærmet seg. Først skulle jeg inn 12. april, så fikk jeg utsettelse i to dager. Så på farmors 84-årsdag ble jeg innlagt, for blodprøver, journalopptak og det som hører til. Jeg hadde så vondt da, at krykker var et must.
På pappas 64-årsdag ble jeg operert. Kl. 0915 ble jeg kjørt opp til operasjonsavdelinga. Var helt rolig, uten noen form for nervøsitet da jeg var på avdelinga, men da jeg kom opp i 5. etg..... Da tok nervene litt overhånd. Men det er proffe folk, og jeg måtte bare overlate all kontroll til dem. Etter 2,5 timer i narkose våknet jeg, fiks ferdig operert! Ingen kvalme, lite smerter. Rart. Jeg er jo vant til å sende og hente pasienter til operasjoner, men det å være pasient sjøl, det er både nyttig og lærerikt.
Utpå ettermiddagen stod jeg opp, ikke helt uten smerter. Men andre turen gikk mye bedre, og da jeg stod opp for tredje gang den dagen, greide jeg meg helt på egenhånd. Ingen krykker eller prekestol. Det var så godt å ikke ha vondt i foten lenger! Kun litt sårsmerter, som kunne karakteriseres som milde ryggsmerter. Helt utrolig! Dr. Fuglesang hadde gjort en kjempejobb!
Dagen etter ble jeg hentet av svigerinne Ingebjørg. Var nokså stiv og støl da jeg kom hjem, men glemte nesten å ta smertestillende. Etter 1,5 dag hadde jeg ikke behov for tabletter lenger.
Siden har det gått bare bedre og bedre. Er litt spent på om jeg overdriver litt, men tar smerter som et varsko. Det rykker litt til hvis jeg rører meg litt forkjært, men da er det bare å skru kroppen i riktig stilling igjen.
Nå er jeg sykemeldt til 18. mai. Legen min mente først 6 uker, men nå vil jeg tilbake til jobb så fort som mulig. Etter 7 ukers sykemelding før operasjonen, blir det godt å komme tilbake til normalt gjenge igjen. Gjett om jeg er glad!!!
Sydenturen ble vel som forventet - godt med sol og varme, mat. Men lite trim, siden isjiassmertene ikke tillot særlig mye gåing. Ble mye drosje. Men vi visste om det, både Hanna, Lars og jeg. Med smertestillende tabletter gikk det sånn høvelig bra.
Vi kom hjem onsdag før skjærtorsdag, og dagen etter pakka vi og dro til Orsand. Sola ble med oss over Atlanteren, så vi var heldige og fikk finvær alle påskedagene. Ble ikke mye gåing da heller, men kortspill og bålkos ilag med campingnaboer er ikke å fornekte!
Så kom hverdagen igjen, og tida for operasjon nærmet seg. Først skulle jeg inn 12. april, så fikk jeg utsettelse i to dager. Så på farmors 84-årsdag ble jeg innlagt, for blodprøver, journalopptak og det som hører til. Jeg hadde så vondt da, at krykker var et must.
På pappas 64-årsdag ble jeg operert. Kl. 0915 ble jeg kjørt opp til operasjonsavdelinga. Var helt rolig, uten noen form for nervøsitet da jeg var på avdelinga, men da jeg kom opp i 5. etg..... Da tok nervene litt overhånd. Men det er proffe folk, og jeg måtte bare overlate all kontroll til dem. Etter 2,5 timer i narkose våknet jeg, fiks ferdig operert! Ingen kvalme, lite smerter. Rart. Jeg er jo vant til å sende og hente pasienter til operasjoner, men det å være pasient sjøl, det er både nyttig og lærerikt.
Utpå ettermiddagen stod jeg opp, ikke helt uten smerter. Men andre turen gikk mye bedre, og da jeg stod opp for tredje gang den dagen, greide jeg meg helt på egenhånd. Ingen krykker eller prekestol. Det var så godt å ikke ha vondt i foten lenger! Kun litt sårsmerter, som kunne karakteriseres som milde ryggsmerter. Helt utrolig! Dr. Fuglesang hadde gjort en kjempejobb!
Dagen etter ble jeg hentet av svigerinne Ingebjørg. Var nokså stiv og støl da jeg kom hjem, men glemte nesten å ta smertestillende. Etter 1,5 dag hadde jeg ikke behov for tabletter lenger.
Siden har det gått bare bedre og bedre. Er litt spent på om jeg overdriver litt, men tar smerter som et varsko. Det rykker litt til hvis jeg rører meg litt forkjært, men da er det bare å skru kroppen i riktig stilling igjen.
Nå er jeg sykemeldt til 18. mai. Legen min mente først 6 uker, men nå vil jeg tilbake til jobb så fort som mulig. Etter 7 ukers sykemelding før operasjonen, blir det godt å komme tilbake til normalt gjenge igjen. Gjett om jeg er glad!!!
1 kommentar:
Så deilig at du er ferdig med operasjonen og forhåpentligvis snart i fin form igjen! Pass bare på at du ikke overanstrenger deg - det er ikke lurt, vet du!
God bedring!!!
Legg inn en kommentar