Det begynner å slite på rygg, muskler og humør nå. Etter flere år med periodevis sterke ryggsmerter har jeg omsider gått til det skritt å be om å få fjernet det prolapset som ligger i veien. Jeg har holdt meg hard lenge. Blir man først operert i ryggen, er sjansen for at man må opereres på nytt rundt 50%. Og den sjansen har jeg ikke ønsket å ta tidligere. Men nå er både rygg og hode mettet, så nå venter jeg på at det skal bli min tur. Og jeg kjenner at jeg ikke gruer meg, og det sier litt.
Jeg har vært brukbar i en måneds tid nå. Har kjent hvert skritt jeg har gått, siden smertene siden før jul har konsentrert seg om å ligge i venstre hofte og fot. Men jeg har ikke hatt en dags fravær pga dette siden sist sommer. I går skulle jeg reise meg fra en stol, og da satte det i. Og jeg kjente igjen den brennende, intense smerten i korsryggen med en gang. Dette har jeg jo vært igjennom utallige ganger tidligere. Men jeg skulle på jobb, og satte meg i bilen for å kjøre. Kjente at jeg ikke kunne snu meg stort i setet, men takket være automatgira bil, kom jeg meg til Levanger. Men da var det jamt slutt også, ja. På jobb måtte jeg legge meg i ei seng, klarte ikke å stå oppreist. Etter en god stund kom legen jeg har hatt litt med å gjort ang. ryggen, og sa at operasjonen skulle framskyndes. Han ville egentlig legge meg inn der og da, men jeg ville hjem.
Tok Paralgin forte i går kveld før jeg la meg. Antok at maten jeg spiste ett par-tre timer i forveien var nok i forhold til det å ta den tabletten. La meg i 1-tida, men våkna i halv fire-tida med brennende magesmerter. Kvalme. Ja, skjønte fort hva det var. Magen protesterte på den tabletten. Jeg måtte opp på badet. Lå på gulvet lenge, til jeg maktet å gå opp til kjøkkenet for å finne meg noe mat. Hadde akkurat rukket å legge osten på brødskiva da jeg plutselig måtte ned på gulvet. Jeg tror jeg var borte et sekund eller to, for da jeg på en måte kom til meg sjøl, lå jeg helt annerledes på gulvet enn det jeg kunne huske. Det ble lite mat, men resten av natta/morgenen ble tilbrakt på sofaen.
Jeg skal ikke ta flere Paralgin forte. Får be om en annen sort som ikke er så streng med magen.
Er sykemeldt ut uka, så får jeg se hva denne uka bringer med seg. Blir det operasjon, rekker jeg å bli bra til vi drar til syden 24. mars!
2 kommentarer:
Stakkars deg, dette ser virkelig ille ut! Håper du får den operasjonen raskt, så du kan bli bra igjen. Lykke til - og god bedring!
Mange takk for hilsen, Gudveig! Det blir ikke operasjon før etter påske, etter mitt valg. Den sydenturen betyr veldig mye for Hanna, Lars og meg, og jeg håper og tror jeg er kapabel til å reise om tre uker. Det er det jeg satser på, i alle fall!
Legg inn en kommentar