Nei, det var ikke med min velsignelse at det kom en søt, liten, sjokoladebrun dvergpinchervalp i huset. Til tross for at jeg ga sterkt uttrykk for at det ikke skulle komme noen hund inn i mitt hus, ble det sånn likevel. I alle fall for en stund. Eldste sønn i huset fikk tilbud om å FÅ en slik valp, og det tilbudet var visst for godt til å kunne takke nei til. Men uten egen leilighet og fast jobb, bør man nok prioritere noe helt annet enn en hund. Min motstand ble tydeligvis ikke oppfattet godt nok. Nå kommer de og går, valpen og Christoffer. Den er langt ifra stueren, den bæsjer og tisser der den finner det for godt, og det er ikke bra. Støvsuging bør nå foregå i fullt dagslys (så mye som vi har av det for tida.....!), for ellers kan man være helt sikker på å støvsuge borti en dam. For det lukter ingenting av urinen dens. Er jo bra det, men så kan jo dammen bli liggende litt for lenge til at Pergo'n har godt av det.
Nei, dette er ingen god sak. Jeg vil ikke ha hund i huset. Jeg har bedt Christoffer om å ta kontakt med oppdretteren, slik at hun kan ha valpen til Christoffer har funnet seg et krypinn. Nå om dagen er det mer enn nok å ha ham i hus, om ikke jeg i tillegg skal irritere meg over en valp som gjør fra seg og lager kaos av garnnøstene mine. Det hjelper ikke det grann om han er verdens søteste.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar